Frans av Assisi
Frans av Assisi ble også kalt den hellige Frans. Han var munk og anderledes fra andre munker, lærte han seg og støtte de som stod aller lavest i samfunnet. De som alle andre ikke tørde nærme seg, nemlig de spedalske.

De spedalske var i middelalderen samfunnets utstøtte, det var knyttet mye redsel og forakt overfor de syke og det var strenge regler for hvordan de skulle oppføre seg overfor det øvrige samfunnet for å holde seg isolert fra dette. Utenfor Assisi var det flere lasaretterfor oppbevaring av spedalske og de ble erklært døde for denne verden.
Frans delte den samme avskyen overfor de spedalske som resten av hans samtid. Han gjorde alt for å unngå dem, og ga han dem almisser var det gjennom en mellommann mens han selv snudde seg bort og holdt seg for nesen. Men han opplevde at hans avsky for spedalske (og andre deformerte mennesker) blokkerte for hans åndelige utvikling.
Under bønn opplevde han å få en befaling om å snu ryggen til det som tidligere hadde vært tilgjengelige gleder, og heller gjøre det som han avskydde til glede. Da han en dag møtte en spedalsk på veien utenfor Assisi, bestemte han seg for å gjøre noe radikalt for å endre sin egen holdning: Han ga den syke en mynt direkte og kysset den demormerte hånden. For ytterligere å fjerne sin avsky mot de syke, bodde han en periode hos dem, gav dem almisser og kysset alltid de demormerte hendene til hver enkelt til det som tidligere hadde vært avskyelig ble en glede. Slik overvant han denne redselen og kunne fortsette sin videre åndelige utvikling.
Samtidig styrket dette Frans' orientering mot de aller svakeste og samfunnets utstøtte og marginaliserte.

http://no.wikipedia.org/wiki/Frans_av_Assisi
http://www.nuk.no/arken/artikler/frans_av_assisi.htm